Månedens Tema: Tamponger
I september dykker vi dypt inn i et viktig, men ofte underkommunisert tema innen kvinnehelse: tamponger. Mens tampongen er et praktisk verktøy for menstruasjonshåndtering, er det viktig å belyse både fordelene og utfordringene knyttet til bruken. Hva er en tampong?
Hva er en tampong?
Kort forklart er en tampong en sammenpresset rull med vatt, som føres inn i skjeden for å absorbere menstruasjonsvæske. Når den absorberer væsken, utvider tampongen seg for å fylle skjedens hulrom. En snor er festet på enden av tampongen, slik at den enkelt kan trekkes ut etter bruk. Det anbefales å bytte tampong etter 4-5 timer for å opprettholde god hygiene og redusere risikoen for infeksjon. Tamponger anses som et renslig og praktisk menstruasjons produkt flere kvinner velger å anvende (Flaatten, 1998, s. 10-17).
Historie og utvikling
Tampongen er ingen ny oppfinnelse, for den kan spores helt tilbake til gamle Egypt. Der kvinner brukte ruller av papyrus, en gresslignende plante, for å absorbere menstruasjonsblodet. Dette er en av de få eldste kjente formen for menstruasjonshåndtering, men slike oppfinnelser er sjeldent dokument, kanskje fordi menstruasjon har vært et tabu i mange kulturer (Flaatten, 1998, s. 10-17 ; Coleman, 2023).
I dag finnes det to typer moderne tamponger; applikator tampongen og den digitale tampongen. Forskjellen mellom dem ligger i hvordan de utvider seg. Applikasjon tampongen, som for eksempel tampax, utvider seg i lengderetningen, mens den digitale tampongen utvider seg i bredden. Applikator tampongen ble oppfunnet av Dr Earle Haas i 1929, som senere solgte patentet sitt til Gertrude Tendrich, som grunnla Tampax-selskapet (Weissfeld, 2010).
I 1947 oppdaget Dr. Carl Hahn en annonse for tamponger i et amerikansk magasin, og dette ble starten på å utvikle en tampong i Tyskland. Med støtte fra advokaten Hainz Mittag og gynekolog Dr. Judith Esser utviklet de sammen de den digitale tampongen o.b., som står for «uten bind» på tysk (o.b. u.å.).
Tampongens innvirkning på kvinner
Tamponger har blitt en viktig del av mange kvinners menstruasjonshåndtering, og gjennom historien har de symbolisert økt mobilitet og frihet for kvinner. Slik de feministiske forskerne Ann Oakley og Germaine Greer har påpekt i sine verk, har tampongen bidratt til kvinners frigjøring ved å gi dem større kontroll over egen kropp og hverdag. Men medaljen har også en bakside. Det er blitt funnet giftige metaller i enkelte tamponger, noe som kan være skadelig for kroppen. I tillegg kan tampongbruk øke risikoen for toksisk sjokksyndrom (TSS) (Weissfeld, 2010 ; Flaatten, 1998, s. 10-17 ; , Magarey, 2014 ).
Er det farlige metaller i tamponger?
Vi har kontaktet Jenni Sheraston, forsker ved Berkeley universitet, for å få deres kommentar på deres funn av metall i tamponger, slik det er rapportert i en NRK-artikkel (Dahl, 2024). “We found 16 of the 20 metals we tested for in 100% of the tampons. These include: Ba, Ca, Cd, Co, Cu, Fe, Mn, Ni, Pb, Sr, V, Zn.” (Jenni Shearston, personlig kommunikasjon, 18. september 2024) En ny studie har vist at tamponger inneholder forskjellige metaller, og dette har skapt bekymring for om de kan være farlige å bruke. Studien, utført av forskere fra University of California Berkeley, fant at 16 av 20 metaller de testet for, (Ba, Ca, Cd, Co, Cu, Fe, Mn, Ni, Pb, Sr, V, Zn) var til stede i alle tampongene. Metaller som bly, arsen, sink og kobber ble funnet, med sink i de største mengdene (Shearston et al., 2024 ; Dahl, 2024). Forskerne fra Berkeley sier at selv om de fant metaller i tampongene, vet de ikke ennå om disse metallene frigjøres fra tampongene og absorberes av kroppen. Dette er noe de vil forske mer på i fremtiden for å finne ut om det kan være helseskadelig (Shearston et al., 2024 ; Dahl, 2024).
Hva er organiske og uorganiske stoffene?
Miljøgifter deles inn i to ulike hovedkategorier: uorganiske stoffer og organiske stoffer. Organiske stoffer inneholder karbonatomer som er bundet til hydrogen og finnes ofte i levende organismer som planter og dyr. Uorganiske stoffer inneholder sjelden karbon-hydrogen-bindinger og finnes oftere i mineraler, salter, gasser og andre ikke-biologiske materialer (Wülfert, 1979, s. 8-14 ; Rinehart, u.å.).
Toksisk sjokksyndrom (TSS)
Toksisk sjokksyndrom (TSS) er en sjelden, men alvorlig sykdom som forårsakes av bakterien med Staphylpcoccus areus (gule stafylokokker). TSS har forekommet hos kvinner i forbindelse med bruk av tamponger. Vanlig symptomer kan være: Feber, ofte over 39, kvalme, diare, umatthet og svimmelhet, rød og varm hud (Flaatten, 1998, s. 10-17). Allerede 7.juli 1982 skrev Klassekampen en sak «Er tampongar helsefarlege?» og advarte om at TSS og hadde funnet syv tilfeller her i Norge (Fardal,1982). Selv om TSS vanligvis kan forekomme i forbindelse med tampongbruk, kan det også oppstå ved alvorlig sårinfeksjoner eller etter kirurgiske inngrep (Braochmann & Dahl, 2024).
Intervju med tampongprodusentene
Intervju med Libresse om metaller i tamponger
Vi tok kontakt med Libresse for å få deres syn på funnene av metaller i tamponger, slik det ble beskrevet i en NRK-artikkel (Dahl, 2024). Vi ønsket å stille spørsmål om sikkerheten til produktene deres og hvordan de håndterer potensielle helse- og miljøpåvirkninger. Her er hva Sara-Marie fra Libresse Support Norway svarte.
Libresse sin respons på metaller i tamponger:
I sitt svar understreker Libresse at de tar rapportene på alvor: "Vi er klar over rapporten, og siden produktsikkerhet er av største betydning, ser vi nærmere på konklusjonene. I mellomtiden kan forbrukerne være trygge på at alle produkter som markedsføres av Essity, overholder relevante sikkerhetslover." Når det gjelder tilstedeværelsen av metaller i tamponger, forklarer de videre: Materialene til våre tamponger er sertifisert i henhold til Oeko-Tex 100, vedlegg 4 eller 6, klasse 1 (baby), som betyr at de regelmessig testes for tungmetaller, inkludert bly og arsen. De passerer grensen for metaller som er inkludert i testene, som viser at de er trygge å bruke og oppfyller relevant EU-lovgivning." Libresse påpeker også at det er vanskelig å helt unngå spormetaller, gitt miljøets natur: "Tilstedeværelsen av spormetaller i produktene våre kan ikke helt utelukkes, da disse forbindelsene er allestedsnærværende i miljøet." Sara-Marie (Libresse Support Norway), personlig kommunikasjon, 16. september 2024.
Intervju med Essity om metaller i tamponger
Vi kontaktet Essity, en produsent av tamponger, for å få deres kommentar til funnene om metaller i tamponger, slik det ble rapportert i en NRK-artikkel (Dahl, 2024). Karl fra Essitys produkt- og sikkerhetsavdeling ga oss følgende svar:
Essity sin respons på metaller i tamponger:
Essity bekreftet at de er kjent med studien og at deres produktsikkerhetsteam nøye analyserer funnene. De understreket at produktsikkerhet er svært viktig for dem: "Product safety is paramount to Essity, which is why we routinely submit our products for comprehensive product safety assessments by external laboratories and comply with all relevant legislation." Videre påpekte de at tamponger kun utgjør en liten del av deres virksomhet innen feminine hygiene, og at det er uklart om deres produkter var en del av studien: "It's unclear if Essity products are part of this study as tampons is a very small part of our feminine care business and we're not even present on the market in most countries." Essity informerte også om at materialene som brukes i deres tamponger er sertifisert i henhold til Oeko-Tex 100, som innebærer regelmessig testing for tungmetaller som bly og arsen: "Each of the materials in our products is carefully chosen to meet the stringent demands of intimate hygiene products and the materials of our tampons are certified according to Oeko-Tex 100, which means they are regularly tested for heavy metals, including lead and arsenic." De bemerket at selv om produktene deres overholder lovpålagte grenser for metaller, kan tilstedeværelsen av spormetaller i produktene ikke helt utelukkes, ettersom disse forbindelsene er allestedsnærværende i miljøet: "It is important to know that the presence of trace metals in products cannot be fully ruled out as these compounds are ubiquitous in the environment." Essity anbefalte også at vi ser på en uttalelse fra den globale foreningen Edana om studien: Statement on Tampons as a Source of Exposure to Metal(loid)s. Karl (Essity Product Safety Team), personlig kommunikasjon, 13. september 2024.
Intervju med Natracare om metaller i tamponger
Vi kontaktet Natracare for å få deres syn på funnene av metaller i tamponger, slik det ble rapportert i en NRK-artikkel (Dahl 2024). Vi spurte hvilke tiltak de gjør for å sikre produktsikkerheten, spesielt med tanke på potensielt skadelige metaller. Madeleine fra Natracare svarte ved å dele deres miljø- og etikkpolicy, samt lenker til uttalelser og testing av deres produkter. I deres Environmental & Ethical Policy legger Natracare vekt på å drive virksomheten på en ansvarlig og miljøvennlig måte: "Bodywise (UK) Ltd is committed to running its business in as environmentally friendly and responsible a way as possible, using and purchasing resources, energy, services and communications in a way that recognises and minimises the long term effects of its behaviour on the environment." Natracare er også sterkt imot menneskerettighetsbrudd og sikrer at alle produksjonsprosesser følger strenge standarder: "We do not tolerate any forms of human rights abuse, including modern day slavery, in any part of our business or operations." De legger til at deres produkter, inkludert tamponger, er laget av sertifisert økologisk bomull og at produksjonsprosessene følger strenge retningslinjer for miljøvennlighet og bærekraft: "All products developed by Natracare must consist only of vegan ingredients and must not be tested on animals. Packaging of Natracare products must be free from petroleum-based plastics unless the safety or preservation of the product is at risk." Videre forklarer de hvordan de overvåker leverandørkjeden for å sikre at produksjonen følger deres miljø- og etikkprinsipper, og de utfører årlige vurderinger for å sikre etterlevelse: "The Supply Chain should be monitored and evaluated to ensure all contractors and suppliers are familiar and in compliance with the company’s operating principles." Madeleine (Natracare Support), personlig kommunikasjon, 16. september 2024. (Natracare, u.å.)
Intervju med Anne-Lise Bjørke Monsen
Vi har snakket med Anne-Lise Bjørke Monsen, lege og spesialist i medisinsk biokjemi, for å forstå mer om miljøgifter, spesielt knyttet til tamponger. Hun forklarer hvordan ulike typer miljøgifter kan påvirke helsen og peker på behovet for ytterligere forsking på området.
Hva er hovedproblemet med miljøgifter i tamponger?
«Det vi ser er at det er en økende interesse for miljøgifter generelt, og man forstår at dette er farlig og noe vi må beskytte oss mot. Men når det gjelder tamponger, er det fortsatt mye vi ikke vet. For eksempel har forskergruppen ledet av Jenny Koester fra Goethe-universitetet funnet 16 av 20 grunnstoffer i bomull som finnes i tamponger, men det er usikkert om disse stoffene tas opp i skjeden.» Det er sannsynlig at giftstoffene i bomullen henger sammen med hvilke miljøer bomullen blir dyrket i, og hvilke typer miljøgifter som finnes der. Bjørke Monsen påpeker at dette kan være et alvorlig helseproblem som fortjener mye mer oppmerksomhet.
Hvilke typer miljøgifter er det snakk om?
«Miljøgifter deles inn i to hovedkategorier: uorganiske og organiske. Uorganiske miljøgifter, som bly, kvikksølv og kadmium, er grunnstoffer som ikke brytes ned. Det forblir i miljøet, ofte hentet ut fra fjell, og kan være svært skadelige. Organiske miljøgifter, som dioksiner og PFAS, produseres hovedsakelig av industrien. Begge typer miljøgifter er skadelige og vanskelig å bli kvitt. De miljøgifter moren får i seg fra hun er liten vil kunne overføres under graviditet til foster, og kan føre til hjerneskader og livsstilsykdommer slik som diabetes og høyt blodtrykk hos barnet.»
Hvorfor er det så lite snakk om miljøgifter, spesielt i kvinnehelse?
«Det er nok flere grunner til det. Miljøgifter er et komplisert tema som involverer kjemi, noe som kan være vanskelig å forstå for mange. Men dette er en problemstilling som bør tas på alvor. Dioksiner, for eksempel, regnes som en av de farligste miljøgiftene i verden. At farlige miljøgifter kan finnes i bomullen som brukes til å lage tamponger, og kanskje tas opp i kroppen, er noe som virkelig bør undersøkes nærmere. Man må sørge for at slike stoffer ikke finnes i tamponger.» (A.-L.B.Monsen, personlig kommunikasjon, 24.september 2024)
Intervju med Jone Torvik
Vi har snakket med Jone Trovik, gynekolog og professor ved Universitetet i Bergen, som også er tilknyttet DRIV: Senter for Kvinnehelse. Hun deler sine tanker om miljøgifter i tamponger og forskning på kvinnehelse.
Hva er Driv: Senter for Kvinnehelse i Bergen?
Trovik jobber ved Driv: Senter for Kvinnehelseforsking i Bergen, som er tilknyttet Universitetet i Bergen og samarbeider med Haukeland universitetssykehus. Trovik forklarer at senteret fungerer som et knutepunkt for samarbeid mellom forskere, klinikere og andre aktører innen kvinnehelse for å fremme forskning som bidrar til å eliminere kjønnsbaserte ulikheter i helsevesenet. Hensikten med forskningen er at alle aspekter av kvinnehelse blir forstått, behandlet og prioritert på lik linje med andre helseområder (UiB, u.å.). «Vi prøver å få til at vi får kjennskap til hverandre og kan jobbe sammen på tvers. Senteret samler forskere fra ulike nivåer og disipliner- fra de som driver basalforskning, til klinikere som behandler pasienter og forskere som jobber med databaser. Dette tverrfaglige samarbeidet er en styrke ved senteret og bidrar til å styrke forskingen på kvinnehelse i Norge.»
Er det bekymringsfullt å finne giftige stoffer i tamponger?
«Det er bekymringsfullt å finne giftige stoffer i tamponger, fordi det kan tenkes at disse stoffene tas opp i kroppen fra tampongen eller at stoffene lekker ut i miljø fra tamponger som er kastet. Det er imidlertid ikke bevist og vi vet ikke i hvilken grad dette utgjør en reell fare. Vi vet at stoffer kan absorberes gjennom skjeden- vi gir jo medisiner som tas opp på denne måten -men før vi kan si at dette utgjør en trussel mot mennesker og/eller miljø, må det forskes mye mer på området.»
Hvilke metaller er det snakk om, og hva er risikoen?
«Disse metallene, som bly, kvikksølv og kadmium, regnes som miljøgifter. I Norge har vi retningslinjer for hvor mye disse stoffene vi kan få i oss, spesielt gjennom kosthold, noe som er tilgjengelig på Helsedirektoratets nettsider. Slike tungmetaller kan lagres i kroppen og gi skader i lever, nyrer eller nervesystem. Gravide er særlig sårbare fordi giftstoffer kan være skadelig for fosteret. Selv om vi har funnet spor av giftstoffer i tamponger, vet vi fortsatt ikke om det utgjør en klinisk fare. For å kunne si noe om dette må vi gjøre ytterligere studier f.eks måle absorpsjon gjennom skjedeslimhinnen eller gjøre studier på mus.»
Opplever du skjev kjønnsfordeling i forskingsfeltet?
«Forsking på kvinnehelse er underprioritert og derfor underfinansiert. Dette er noe Kvinnehelseutvalget har vist klart og tydelig. Det kan være noe tilfeldig hva som blir forsket på, avhengig av enkeltforskernes interesse, men hvorfor er det tilsynelatende mindre interessant å studere kvinnesykdommer/kvinnehelse? Volumet av personer som blir rammet eller alvorligheten av sykdommen kan være med å avgjøre prioriteringen. Hvorfor har vi da ikke fått til mer forskning på svært vanlige kvinnesykdommer som overgangsalder, fibromyalgi eller alvorlig underlivskreft?»
Hvordan kan vi få mer fokus på dette problemet?
«For at forsking skal få gjennomslag, må temaet settes på dagsorden, og det kreves politisk vilje og finansiering. For eksempel har endometriose fått økt oppmerksomhet på grunn av flere initiativer, noe som har ført til økt bevissthet. Når det gjelder tamponger og mulige helsefarer, er det viktig vi løfter frem problemet, og viser at det mangler kunnskap på dette området. Vi må kunne sikre at menshjelpemidler er trygge!»
Hva er betydningen av god forkningsformidling?
Trovik påpeker at mye av forskingen blir publisert som tunge, vitenskapelige tekster som ofte er vanskelig å forstå for folk flest, og derfor oftest leses av andre forskere. «Vi har veldig lett for å skrive formelle vitenskapelige tekster og publisere dem, og disse blir ofte lest av andre forskere. Men det er viktig at forskingen også formidles på en måte som gjør av hvermansen forstår. Det dere gjør med prosjektet deres er et godt eksempel på hvordan vi kan bidra til å formidle forskning!»
Gjennom vårt prosjekt håper vi å belyse viktige problemstillinger innen kvinnehelse, som miljøgifter i tamponger, og bidra til en bredere forståelse blant folk flest. Som Trovik påpeker, kan alle bidra med litt-både til å skape oppmerksomhet og til å fremme mer forsking på kvinnehelse. (J.Trovik, personlig kommunikasjon. 24.september 2024)
Bli med og spre ordet!
Last ned vårt stickers-ark og bruk klistremerkene til å spre budskapet på kreative måter- enten det er på pc-en, vannflaska eller favoritt benken. Husk å tagge oss på Instagram med dine bilder! Sammen kan vi øke bevisstheten rundt viktige temaer innen kvinnehelse og bidra til å gjøre en forskjell.
Last ned klistermerke og hev din stemme! Last ned her!
Avslutning
Gjennom vårt prosjekt håper vi å belyse viktige problemstillinger innen kvinnehelse, som miljøgifter i tamponger, og bidra til en bredere forståelse blant folk flest. Som Trovik påpeker, kan alle bidra med litt-både til å skape oppmerksomhet og til å fremme mer forsking på kvinnehelse. (J.Trovik, personlig kommunikasjon. 24.september 2024)
Kvinneröst.no er:
En spesiell takk til:
Anne-Lise Bjørke Monsen, Lege og styremedlem i interessegruppen Miljøgifter og Folkehelse
Jone Trovik, Lege og medlem av Driv - Senter for kvinnehelseforskning
Kilder
Brochmann, N. & Dahl, S, E. (2024). Gleden med skjeden : alt du trenger å vite om underlivet. Aschehoug.
Flaatten, J. (1998). Nesten voksen : om puberteten & menstrasjon. Tønsberg : SCA hygiene products.
Magarey, S. (2014). Dangerous Ideas: Women’s Liberatiom- Women’s Studies- Around the World. University of Adelaide Press.
Natracare. (u.å.). Environmental & Ethical Policy. Oversikt. https://www.natracare.com/environmental-ethical-policy/
o.b. (u.å.). Vår historie i 60 år. o.b. https://www.obtenaring.no/var-hisotre-i-60-ar
Rinehart, D. (u.å.). Organic Vs Inorganic. Pressbooks. Organic Vs Inorganic – BIO109 Biology I Introduction to Biology (baypath.edu)
Shearston, J. A., Upson, K., Gordon, M., Do, V., Balac, O., Nguyen, K., Yan, B., Kioumourtzoglou, M.A., Schilling. K. (2024). Tampons as a source of exposure to metal(loid)s. Environment International. Tampons as a source of exposure to metal(loid)s - ScienceDirect
Weissfeld, A, S. (2010). The History of Tampons: from Ancient Times to an FDA-Regulated Medical Device [Doktorgradavhandling]. Clinical Microbiology Newsletter.
Wülfert, K. (1979). Helsefarlige uorganiske kjemikalier : risiko ved laboratoriearbeid. Universitetsforlaget.
Universitetet i Bergen. (u.å.). Driv- Senter for kvinnehelseforskning. Universitetet i Bergen. https://www.uib.no/driv
Fardal, S. (1982, 7.juli). Er tampongar helsefarglege? Klassekampen, Kommentar , s. 6.
Dahl, I. D. (2024, 11.juli). Ny studie: Fant giftige metaller i tamponger. NRK, Kommentar. https://www.nrk.no/urix/ny-studie_-fant-giftige-metaller-som-bly-og-arsen-i-tamponger-1.16956651
Coleman, J. (2023, 29.november). Egyptians used papyrus-and other ways of handling periods through the years. https://www.nationalgeographic.com/history/article/periods-menstruation-women-history-ancient-egypt